Siste innlegg

Skrivekurs på Litteraturfestivalen — noen tanker!

Hov­ed­staden byr på et mang­fold av ulike kurs hver eneste måned. Da Sagene-bydel i Oslo arrangerte Lit­ter­atur­fes­ti­val høsten 2016, var det mulighet for å delta på skrivekurs med for­fat­ter Sil­je Aanes Fager­lund.

Jeg har vært på kurs tidligere, og da har jeg følt at tipsene for­fat­terne kom­mer med ofte er litt «synsete», vanske­lig å sette seg inn i og kan­skje litt for objek­tive. «Som om det er så lett», lik­som. Denne følelsen fikk jeg ikke etter kurset med Sil­je.

På kurset leste Sil­je et utdrag fra første kapit­tel i hennes selvskrevne kjærlighet­sro­man – som han­dler om å miste kjærlighet. Det var så sårt, og så vakkert. Boken het­er «Eneste«. I til­legg har hun over­satt boken «Å skrive”; en bok som opprin­nelig er skrevet av en fran­sk for­fat­ter.

Skrivekurset var hov­ed­sak­lig delt inn i to del­er;

  • En del med tips, gode råd og opplesning fra kjærlighet­sro­ma­nen «Eneste«
  • En prak­tisk del der vi fikk utdelt oppgaver.Den prak­tiske delen av kurset, var den mest inter­es­sanne delen av kurset. Her ble det utgitt tre opp­gaver som bygget på hveran­dre. Den første opp­gaven han­dlet om å skrive ned en erfar­ing på et papir. Det mest inspir­erende med denne opp­gaven, var at for­fat­teren ba deltak­erne om å legge den formelle stem­men i tek­sten til side for å skrive så ufil­tr­ert vi bare turte. Hen­sik­ten var å legge alle kor­tene på bor­det, dypere enn for­rige gang, og gå i dyb­den på hva vi fak­tisk øns­ket å komme frem til med den erfarin­gen vi skrev.

Det å løs­rive seg fra det man har skrevet, beg­ynne på nytt og kan­skje i større grad bear­bei­de tek­sten man opprin­nelig skrev så for­sik­tig og så ordentlig, er nøkke­len til en god tekst etter erfar­ing fra dette kurset. Å grave dypere inn i egne tanker, skri­ble ned erfaringer, tanker og følelser. Ved å skyve bort tanken om at noen andre skulle lese det som hadde blitt skrevet, ble tek­sten tøf­fere, mer ærlig og sist men ikke minst; sam­men­fat­tende.

Dette skulle være mitt verk, og ingen andre skulle lese det. Jeg skulle tørre.

Jeg vil anbe­fale alle å gå på skrivekurs, og gi det en sjanse. Det finnes mye lær­dom i ulike kursled­eres bak­grunn og erfaringer, og i en gruppe med andre deltakere blir mange gode tips delt. 

Pho­to by Green Chameleon on Unsplash

Camp NaNoWriMo — for alle som liker å skrive!

Kva er Camp NaNoWriMo?

Lik­er du som­mar, skriv­ing og hand­faste mål? Under NaNoW­riMo i novem­ber skal du skrive 50 000 ord på ein roman. På som­marhendin­ga Camp NaNoW­riMo, der­i­mot, kan du vel­je målet sjølv. Kan­skje du vil utfor­dre deg sjølv og skrive 100 000 ord, eller eit kan­skje meir real­is­tisk 10 000. Kan­skje du ikkje vil skrive ein ny roman i det heile tatt, men redi­gere den du skreiv i novem­ber. Det er nem­leg ikkje reglar for kva du kan skrive, og nytt av året er at du kan set­je mål som tilsvar­er pros­jek­t­typen du har. Poet­ane kan set­je mål om kor mange lin­er dei vil skrive, manus­for­fat­tarane kan vel­je sider og redi­g­er­arane kan vel­je min­utt. Det heile var­er i juli månad.

Kvifor bli med?

Det var det prak­tiske. Så kvi­for bli med på Camp NaNoW­riMo? Om du er som meg treng du ordentlege mål og ordentlege fris­tar. Når eg ikkje har eit verke­leg insen­tiv for å komme meg gjen­nom starten, midten og slut­ten av eit pros­jekt blir eg lett opp­slukt av eit anna, sær­leg når eg kjem til eit litt meir vanske­leg par­ti. Å ha eit mål tvinger meg til å anten ta val om dei vanskelege tin­ga eller hoppe over dei. Nå skal det seiast at dei som kjen­ner meg veit at eg ofte byter pros­jekt i løpet av ein NaNo-månad, så det gjeld vel ikkje abso­lutt.

Nokre tips til deg som skal prøve Camp NaNoWriMo for første gong:

 

  1. Set deg eit real­is­tisk mål. Som­maren er ofte trav­el, og du kan spon­tant bli invitert med på kafé, stran­da eller grilling. Det er dumt om ven­ner skal øyde­leg­gje for skrivin­ga eller skrivin­ga for vennskapen. 
  2. Set deg eit høgt mål. Det hjelper ingen å seie at du skal skrive fem ord om dagen, så bruk denne sjansen til å utfor­dre deg sjølv og komme deg gjen­nom i alle fall eitt vanske­leg par­ti i pros­jek­tet ditt. 
  3. Vel eit pros­jekt du lik­er og har trua på. Det er veldig vanske­leg å jobbe ein heil månad om du ikkje er engas­jert til å byr­je med. Det tyder ikkje at du ikkje skal vel­je eit vanske­leg pros­jekt, dei kan vere veldig bra å ford­jupe seg i, men du bør gle deg til å skrive på det.
  4. Lag deg ein ruti­ne for skrivin­ga. Rett etter frukost, kan­skje, eller i lun­sj­pausen på som­mar­jobben. Prøv å finne ut kor­leis du sjølv fun­ger­er som kreativ per­son. Eg sjølv skriv best på kafé eller seint på kvelden heime hjå meg sjølv. Det kan eg bygge ruti­nar av.
  5. Finn deg nokon å skrive saman med (om det pas­sar for deg). Fysiske per­son­ar på piknikkbord i parken eller på inter­nett på face­book, forum eller hyt­ta du får plass i på campnanowrimo.org. Det er ikkje noko som er betre enn å kunne moti­vere kvaran­dre.

Og sist, men vik­ti­gast: ha det gøy!

Skrevet av Tone Rossow — ML/frivillig for NaNoW­riMo

Harpisk av Ane Riel

Hvis du vil lese en bok som får det til å grøsse litt nedover ryggen uten at det blir for skummel, så er Harpisk et bra valg. En dyster bok som er vanskelig å legge fra seg, uten at det blir for skremmende.

Liv bor på en øy med mor og far, og er ganske isol­ert fra resten av ver­den. Oppvek­sten hennes kan kalles langt fra nor­mal, noe vi raskt forstår da boken starter med at de skal brenne den døde beste­mor på bålet i sko­gen, som om det er ver­dens mest naturlige ting.

Jeg er ikke noe glad i hverken skum­le bøk­er eller filmer, så denne boken pas­set meg helt per­fekt. Man engas­jer­er seg i karak­terene, og beskriv­elsene er så bra at man føler man selv sit­ter i sko­gen og høster harpisk. Fortellin­gen blir for­t­alt fra Liv’s syn, med innslag av his­to­ri­er fra da faren var ung og andre karak­ter­er. Van­ligvis kan det bli litt rotete og kjedelig, men her pas­set det helt per­fekt

Harpisk er en kort og let­tlest bok, og jeg anbe­faler virke­lig at du plukker den med deg neste gang du er på bib­lioteket eller i en bok­bu­tikk.